Lete aksjon

Siden torsdag ettermiddag har det vært lete aksjon i hjembygda mi. En 47 år gammel mann med Autisme forsvant da han var med noen på tur, og i dag morges ble han funnet omkommet. Rundt 200-300 var med å lette etter den savnende mannen, både rødekors, siviforsvar, politi og frivillige. Deriblant ei venninne av meg. Vi holdt kontakten i dag, hun kunne fortelle meg at hun var redd. Ja, tenker jeg. Men enn med han som forsvant? Enn hvor redd han måtte ha vært!
Det er flott at så mange frivillige har stilt opp i denne saken, selv hadde jeg kunne tenkt meg å vært med i dag hvis det ikke hadde vært for at jeg var på jobb.
Mange forsvinner om dagen, men det har liksom ikke vært noen i nærheten her. Dermed har det ikke preget meg så hardt heller, men nå når det skjedde i hjembygda føltes det utrygt og skummelt. Selv om jeg ikke kjente mannen eller visste hvem han var fikk jeg vondt inni meg når jeg leste nyhetene og har gått rundt å håpet på at de måtte finne han i live. Det er trist, men det skjer.

Jeg har jobb helg denne helgen, og dagen i dag var slitsom og krevende. Alt var ikke som det skulle på jobb og dermed ble det litt mer travelt enn vanlig. Føttene mine fikk kjørt seg, og på betong golv er det ikke akkurat det beste år løpe som en tulling fra rom til rom for å ta seg av alle beboerne. Allerede til lunsjen kjente jeg at det måtte bli en rolig ettermiddag og kveld. Og lykkelig ble jeg da svigermor sendte melding og spurte om vi ville komme på pizza. Passet meg perfekt siden jeg så veldig mørkt på å lage middag når jeg kom fra jobb. Istede satte jeg meg ned i sola med føttene på en stol og koste meg med å lese «Kamille» i finværet.
Nå fyker vi straks til svigers på pizza, og det kjenner jeg skal bli godt både til meg og magen min!

– Stine

DSC_0621 DSC_0623 DSC_0625

You may also like

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *