Kjæledyr utgjør godt selskap

Helt siden jeg var liten har vi alltid hatt kjæledyr i huset. Vi har hatt mest katter men har også hatt kanin. Første katten vi hadde fikk navnet Lurven, kan ikke si jeg husker mye av han. Men har sett bilder og han var kjempe søt!
Andre katten var Sussi, opprinnelig var det hankatt men siden jeg ville at det skulle være jente fikk han navnet Sussi.  Husker at pelsen hans klumpet seg ofte og vi måtte klippe av pelsen noe som hendte med at han ble snau enkelte plasser. Både Lurven og Sussi døde.
Så fant vi ut at vi skulle ha kanin, jeg for min del ville kalle den «Trampe» eller «mikke» men Storebror mente at det ble for disney aktig så begge kaninene vi hadde fikk navnet Pelle. Den første var det noen som drev og slapp ut, første gang fant vi han men andre gangen var han borte for alltid.
Andre kaninen vi hadde viste seg at tennene vokste skeivt så han klarte ikke  spise eller drikke og vi måtte klippe tennene hans. Så da var det bedre for han at vi tok livet av han enn at han skulle lide.
Etter kaninene hadde vi to katter til. Den første dukket plutselig bare opp på døra og nektet og gå. Denne ble kalt bare pus og hadde bare ett øre.
Den andre fikk vi tak i hos noen som gikk på skolen. Mamma sa alltid at vi ikke skulle ha flere katter. Men hvis jeg fikk tak i en korthåret hannkatt kunne det gå. Og jeg klarte jo å skaffe det. Denne ble og bare kalt pus. Når mamma og Ivar flyttet sammen tok mormor og morfar over pus men nå som de har leilighet kunne de ikke ha med seg pusen så de avlivde han.

Etter jeg flyttet for meg selv hadde jeg ingen planer om å ha noe dyr siden jeg bodde på hybel. Men da jeg ble samboer med daværende kjæreste fant vi ut at vi skulle skaffe oss en katt. Vi kikket på finn men alle vi ringte til var lovt bort allerede. Så vi dro opp i fjøset til tanten og onkelen hans og tok med oss en liten pike pus som fikk navnet Gizmo.
Etter hvert mente samboer at vi trengte en til slik at Gizmo ikke skulle være ensom. Så vi fikk tak i Simba. Da vi flyttet fra hverandre tok jeg med meg begge kattene siden samboer ikke kunne ha de i leiligheten han bodde i.
Nå sist når jeg flyttet har jeg vært så uheldig at Gizmo som er «min» katt har stukket av. Det er kjempe trist og jeg kjenner jeg savner henne ganske mye. Hun fikk også 4 kattunger i fjor høst og jeg kjenner jeg angrer litt på at jeg ikke beholdt en selv.
Jeg har fremdeles Simba og  det er jeg utrolig glad for! Han er veldig kosete og ligger som regel praktisk talt oppå meg når jeg sitter i sofaen og følger etter meg uansett hvor jeg går i leiligheten. Føler vi har ett spesielt forhold til hverandre og kjenner det blir trist hvis han må forlate meg.
Han er ofte ganske skeptisk til andre folk, men noen blir fort akseptert. Om kvelden ligger vi som regel utstrakt på sofaen begge to. Glad jeg har pusen min, selv om han ikke svarer når jeg snakker til han er han fremdeles veldig godt selskap!

- Stine

Gizmo og Simba

 

 

To av kattungene til Gizmo, savn!

 

Storsjarmør! Gizmo sin baby